Onsdag morgen pakket jeg skreppen og satte kursen nordover. Utstyrt med vannflaske, hettegenser og ipod var jeg beredt på det verste thaibusser har å tilby en ensom ex-pat på flyttefot. Men overraskelsen var stor da inneklima og støyvolum viste seg å være tilnærmet habitatsmessig perfekt.
Samme kveld flyttet jeg inn i en leilighet på litt over 30 kvadrat i utkanten av Chiang Mai. Den var fullt møblert, med et gammelt bad og en overraskende stor kjøkkenavdeling. Etter en grundig rundvask ble stedet forvandlet til et levelig hjem, og jeg tror jeg kommer til å trives her de neste tre-fire månedene. Dessverre ser det ut til at bygningens maur også tenker det samme.
tirsdag 7. september 2010
Bangkok revisited
Etter en overraskende problemfri reise, ankom jeg Bangkok midt på dagen søndag 29. august. Lek og Nai sto på flyplassen og ventet, og jeg ble raskt guidet til det nye lyntoget som skulle ta oss inn til sentrum. Lyden da dørene smelte igjen røpet en morderisk innstilling til treige passasjerer.
Dagene i Bangkok gikk fort. Jeg bodde hos Lek i en typisk thaileilighet på 20 kvadrat, uten kjøkkenkrok og aircondition. Det er ofte dyrere å lage mat hjemme enn å kjøpe ute, og mange klarer seg derfor uten kokeplater. Lek jobber på dagtid – hun er statsansatt på et hyggelig, lite kontor med stort effektiviseringspotensial. Det var derfor helt greit å ta med seg en bleik farang på jobb, og jeg fikk høre om skog og skogbruk i Thailand mens jeg spiste fersk mango dyppet i en blanding av chilli, salt og sukker. Det var for øvrig interessant å merke seg at ved porten til dette enorme komplekset av departementskontorer stoppet de fleste for å gjøre en ærbødig hilsen i tre retninger. Hilsenen mot høyre gikk til Buddha, rett frem til kong Rama 5 – og til venstre skulle bygningens ånder vises respekt.
På mandag dro jeg til Khlong Toey, hvor jeg ble invitert til å spise lunsj med forhenværende kollegaer. Slummen har forandret seg, og mange nye småbutikker har dukket opp der det tidligere var hjem – gjerne hjem uten annet enn broen som tak over hodet. Etter det jeg forstår er dette et forsøk fra myndighetenes side på å skyve fattigdomsproblemet lenger bort fra sentrum av byen, ikke et tiltak for å hjelpe slumboerne. Men daghjemmet står der som før, som en liten oase i all gjørmen. De fleste av barna jeg jobbet med har flyttet over til skolen, og der er det også kun noen få igjen. De vokser opp, men det er ikke vanskelig å kjenne dem igjen.
Et besøk i Bangkok er fullt av kontraster. Resten av tiden i ble brukt til aromaterapi, massasje, sushi og Swendsen-is! Og med min egen personlige thaiguide til disposisjon ble alt fikset for meg før jeg rakk å tenke tanken ferdig selv. Jeg kan vel bare konkludere med at dette var en god ferie, et hyggelig gjensyn.
Dagene i Bangkok gikk fort. Jeg bodde hos Lek i en typisk thaileilighet på 20 kvadrat, uten kjøkkenkrok og aircondition. Det er ofte dyrere å lage mat hjemme enn å kjøpe ute, og mange klarer seg derfor uten kokeplater. Lek jobber på dagtid – hun er statsansatt på et hyggelig, lite kontor med stort effektiviseringspotensial. Det var derfor helt greit å ta med seg en bleik farang på jobb, og jeg fikk høre om skog og skogbruk i Thailand mens jeg spiste fersk mango dyppet i en blanding av chilli, salt og sukker. Det var for øvrig interessant å merke seg at ved porten til dette enorme komplekset av departementskontorer stoppet de fleste for å gjøre en ærbødig hilsen i tre retninger. Hilsenen mot høyre gikk til Buddha, rett frem til kong Rama 5 – og til venstre skulle bygningens ånder vises respekt.
På mandag dro jeg til Khlong Toey, hvor jeg ble invitert til å spise lunsj med forhenværende kollegaer. Slummen har forandret seg, og mange nye småbutikker har dukket opp der det tidligere var hjem – gjerne hjem uten annet enn broen som tak over hodet. Etter det jeg forstår er dette et forsøk fra myndighetenes side på å skyve fattigdomsproblemet lenger bort fra sentrum av byen, ikke et tiltak for å hjelpe slumboerne. Men daghjemmet står der som før, som en liten oase i all gjørmen. De fleste av barna jeg jobbet med har flyttet over til skolen, og der er det også kun noen få igjen. De vokser opp, men det er ikke vanskelig å kjenne dem igjen.
Et besøk i Bangkok er fullt av kontraster. Resten av tiden i ble brukt til aromaterapi, massasje, sushi og Swendsen-is! Og med min egen personlige thaiguide til disposisjon ble alt fikset for meg før jeg rakk å tenke tanken ferdig selv. Jeg kan vel bare konkludere med at dette var en god ferie, et hyggelig gjensyn.
Abonner på:
Innlegg (Atom)